De verdensberømte flytende øyene. Det "bor" folk på dem den dag i dag, men vi fikk virkelig følelsen av at det bare var et skuespill for turistene.
Dagen etter El Grand Poder satt Kristin, Sissel og meg oss i en taxi og tok den til grensa til Peru. Letteste og kjappeste måte å komme ut av landet. Noe å tenke på for visse andre norske jenter som ikke kommer ut av Cochabamba. Grensevaktene er koselige også.
For en kaotisk grense forresten. Folk suser fram og tilbake overgrensa på små sykkeltaxier. Cholitaer over alt, og det er fullt mulig å kryss grensa uten å ha vært innom et eneste kontor. Eneste er at du får litt trøbbel når du skal ut av Bolivia/Peru i og med at du ikke har komt inn i landet. Men uansett en del timer senere var vi i Puno, en liten by ved Titicaca innsjøen.
Ok, hotel, men fy så kaldt det er på høysletta i mai. Det er minusgrader om natta, og det er ikke snakk om at husene har isolasjon. Forstå det den som vil jeg forstår det i hvertfall ikke!
Men uansett, vi var ikke i Puno for å sove godt. Vi var der for å se sivøyene, Takesi og Amantani. Hvor vi overnattet i et privat hus på sistnevnte. Det var virkelig en morsom opplevelse.
Da vi kom til øya ble vi tatt i mot av Eustaquia, en amantani kvinne som kledde seg i tradisjonelle klær og snakket quechua. Heldigvis for oss så snakket hun også noe spansk, så vi kommuniserte nogenlunde, men til min overraskelse snakket hun bare i presens.
Vi fikk et lite rom for oss selv, og måltidene ble inntatt i kjøkkenet hennes. Det var interresant å høre henne fortelle om livet hennes på øya, og om mannen og de eldste barna hennes som var dratt til Puno og Lima for å studere og jobbe.
Døgnet vi hadde på Amantani var herlig avslappende. Ingen biler på hele øya og alle bar preg av at de hadde tid. Det var virkelig en avkobling fra La Paz som hadde vært overstressende pga forbredelser til el Grand Poder den siste uken. I tillegg så var det morsomt å bli kledd opp som amantani kjerringer med skaut og alt om kvelden for å gå på dans. Turistshow, ja visst, men likevel veldig morsomt.
Rolige og behagelige Takesi. Vi hadde en fottur på denne øya.
Eustaquia på sitt lille kjøkken. Møbelet nede til høyre er faktisk en vedkomfyr.
To kjerringer på dans. Sissel til venstre og jeg til høyre.
Nydelige farger i solnedgangen på Amantani.
2 kommentarer:
pøh så mye du hadde skreve siden sist eg tok tuten innom! og alle plassene du har vært på! "Chilling in LA" til "Enda mer chilling in Peru" bare sånt heilt uten videre. Fantastisk. Hvordan kommer du på alt dette!?! ååå eg og vil reisa! forresten, var på hyttå i helgen då, hehehehe, men det telle ikkje.
Eg glede meg til du komme hjem, og høre mer om alle disse plassene. koss va det å komma inn til usa fra søramerika? va ikje d litt stress, hehe?
Nope, det gjekk faktisk heilt fint aa komma inn i USA, Hadde egentlig ikkje forventa det med Bolivians visa i passet, men 0 stress.
Eg dette hjem t Stavanger den 04 august kl 15.45. Eg glede meg. Ska bare reisa litt fra meg fysst.
Chille forresten i Amazonas jungelen akuratt naa. Eg elske Bolivia...
Du burde dra herte!!!
Legg inn en kommentar