Dansere i denne typen kostyme som jeg har kalles Chinas de Morenada, vi er frontfigurer som danser foran gruppa og som hovedsakelig bare skal se bra ut. Selve dansen morenada er en av de mest populære her, men er relativ enkel å danse og kalles derfor "el baile de los burachos", de fulles dans.
- den største folkloriske festivalen i La Paz. Den begynte opprinnelig med feiringen av el señor del grand poder, Jesus Christo, men har i løpet av årenen utviklet til å bli en stor parade av dansere og musikkere. Lille meg snek meg selvfølgelig med.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er verdens flinkeste til å danse morenada, men jeg klarte meg i hvertfall. Som Lucy og de andre sa: "Det viktigeste er at du har rytme og at du smiler." Og som paradens høyeste jente i et av de korteste skjørtene, gav resten av jentene jeg danset med meg oppgaven å kommunisere og få liv i publikum. Noe som ikke var spesielt vanskelig, men ufattelig gøy.
I ti centimeter høye heler danset jeg i gatene sammen med de andre hele dagen. Det var bare kjekt, men bena verket som bare det på slutten.
Det kjekkeste jeg opplevde denne dagen var bolivanske koner, fruer, jenter som ropte og applauderte meg og syntes det var utrolig festlig med ei gringa som danset boliviansk folkedans. Det gjor så godt at de syntes at det var positivt at jeg deltok og ikke negativt. Det var kjempe gøy.
Dette er fra forbredelsene til paraden, søndagen før. Jeg satt bare stille og fredelig å så på jeg, men denne herremannen sko absolutt danse med meg. Disse danser forresten også morenada.
Morenada enda en gang, dansende i gatene i La Paz. Denne typen dansere kalles Poleras og er basen i Morenadaen.
Jeg ble godt lagt merke til kan en si.
Gutter som danser Caporales. Disse 4 danser som figurer. De danser foran en gruppe på 100 med avanserte dansetrinn og stråler av energi. De andre jentene på Casaen ler litt av meg som synes at gutter som danser Caporales er noe av det kjekkeste bolivia har å vise frem av mannfolk.
Vi driver vanligvis å spøker med at Lucy når meg til midjen. Denne dagen når jeg går i høye heler er det ikke langt i fra.
Andra, dattera til Lucy, ei herlig jente som er min lillesøstererstatning her i La Paz og for øvrig min morenada lærerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar