Vi bor 16 jenter på Casa Allianse, i tillegg så er det 3 hushjelper, 3 språklærere og ei aministrator som er innom, alle kvinner. Med andre ord så har jeg flyttet inn i ett samfunn kun bestående av kvinner. Dette er jeg litt fasinert av, selv om det kanskje kan virke litt teit. Hele verden består liksom bare av jenter nå, taxi sjåfører og kelnere teller ikke i og med at jeg har problere med å kommunisere med dem.
Men uansett så trives jeg veldig godt her. Senga er fantastisk å sove i, folkene veldig koselige, og jeg har aldri smakt bedre tomat og mango enn den jeg kjøpe her. Jeg bor forresten på et firekvinnes rom, sammen med Ida, Ida og Hanne. To av dem kommer i dag, så jeg gleder meg til å treffe dem.
Badet deler jeg med to til, så det kan bli interesant etter vert å se hvordan et går.
Jeg er heldigvis ferdig med høydesyken nå, har vært litt svimmel og hatt vondt i hodet de siste dagene. Det har ført til at alt har gått litt tregt. Første dagen jeg var her, den 15, brukte vi 5 timer på å registere oss på barnehjemmet hvor vi skal jobbe, spise lunsj og handle inn mat. Spesielt det siste gikk ufattelig tregt.
Mat er forresten utrolig billig her. Vi endte opp med å lage oss en salat, som vi betalte 30 bol for, ja og så kom valnøttene i tillegg som kostet 30 bol de også. 1 bol er forresten tilsvarende 1 kr, litt i underkant egentlig. I hvert fall så tror jeg ikke mat kommer til å være den støreste utgiften her nede.
En annen morsomhet her nede er minibussene. De koster 1 bol å ta, er fryktelig trange, og de har hver sin innkaster som henger ut vinduet for å få folk til å kjøre med akkurat hans minibuss. Et nydelig spetakkel, men jeg lurer hvirkelig på om folk klare å forstå hva han sier. Jeg forstår i hvert fall ingenting. Minibussene blir for det meste brukt av middelklassen, som det bor mange av rundt oss her i Obajes, bydelen vi bor i. Jeg har nesten bare vært i de rike delene av La Paz ti l nå. Jeg får nok et litt annet inntrykk når jeg får sett de fattigere delene av byen. For ikke å snakke om El Alto.
Jeg gleder meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
fantastic hanne! eg glede meg te å følge med, å litt te du komme tebake igjen og;) stoooore klemmer fra verdens navle! kor det ikkje e snø lengre, for alt regna vekk før eg kom. BAJS!
Hei du!
Stilig du har laget en blogg, blir spennende å lese om alt du opplever. Her i Hamburg er jeg inni enda en prøvefase, gleder meg til jeg skal hjem i midten av februar, da blir det atter en måned på sykehuset. Kos deg masse! Klem, Veronika
Kjekt à hoere fra dere begge to. Vel, snoe antar jeg at der er lenge til jeg faar sett, helt til neste vinter, men det er verdt det. Selv om jeg skulle oenske at det var litt varmere i La Paz. Og Veronika, har du noen gang rolige perioder i det der studiet ditt? Det virker jo som om det er en kjempe jobb. Som du selvsagt fikser gimmrende. :-)
Legg inn en kommentar