I'm feeling VIP, 15 januar

Jeg går av flyet i Lima, litt usikke på hvor jeg skal. Jeg følger skiltene så godt jeg kan, men må gå en annen vei enn alle andre. Aldri en god følelse. Rett før jeg begynner å blir usikker, dukker det opp en smilende peruansk dame. Hun ønsker meg velkommen, spør meg hvor jeg skal, og viser meg den rette trappen. Vel oppe står jeg ved sercurety, ingen andre der. De som jobbet der var utrolig koselige, og fortalte meg at kontoret til TACA, ville åpne om en time, og at jeg da måtte huske og skjekke inn. Helt fantastisk service, det må bare oppleves!

Terminal 6 i Lima, utenriksterminalen, er på størrelse med Sola flyplass, men de har en ting her som vi ikke har hjemme. Billig masasje! Lurer på om jeg skal innom der. :-) Det eneste som mangler er pc tilgang. Og det er derfor jeg fører inn dette noe sendere. Jeg kan derfor si at masasjen var utrolig herlig etter å ha sitter 13 timer i en stol.

Men selv om flyturen var lang har den vært veldig bra. Behagelig sete på flyet. Jeg ble spart for å sitte bak med barnefamiliene, satt faktisk forand midten på alle flyturene. Det har jeg sansyligvis betalt for, men så lenge jeg ikke vet hvor mye, så er det bare digg!

Jeg trengte virkelig å bare slappe av i dag, etter alt jeg fant på i helgen. Og hva er da bedre enn å sitte i et faktisk behagelig flysete, med en egen tv-skjem, hvor jeg så Shrek 3 og flere episoder fra Grace Anatomi. Og når mat og drikke bare blir satt foran meg, og jeg ikke trenger å tenke på hva jeg vil spise en gang, kan en trygt si at jeg koste meg masse på turen. Eneste plage var en full svenske som satt bak meg. At ikke voksne mennesker kan oppføre seg. Charles Tjessem satt forresten tvers over midtgangen for meg, og han var like irritert på denne svenske som meg.

Sånn ellers går det bare bra. (Dette er skevet etter 24 timers reise.) Jeg er ikke trøtt en gang. Men jeg ser virkelig slik ut. Har vel ikke hatt helt godt av all denne ragnlingen. Men jeg er i overraskende godt humør.

Kjempe glad i dokk alle.

Stor klem