Vannmangel

Det er soendags kveld naar jeg skriver dette, og vi har snart vaert 3 doegn uten vann her i huset. Det har gaatt greit, men det som er verre er at det anntas aa ta mellom 10 dager og opptil 2 maaneder paa aa faa vannet tilbake.

Det hele startet med regnet denne uken. Tirsdag regnet det spesielt mye, og da det allerede hadde regnet kraftig hver ettermiddag i nesten en uke saa flommet elven over og oversvoemte stoere deler av gatene i bydelen litt nedenfor oss. Den kvelden doede det 4 mennesker daa bilen deres ble tatt av vannmassene. Vi bor litt ovenfor elven, saa vi merket ikke noe til flommen her oppe, men de av oss som var paa treningsstudioet 10 min lengre nede i dalen hadde problemer med aa komme seg hjem den kvelden. Taxiene kom ikke frem fordi gatene var fulle av vann.

Onsdag og torsdag gikk det greit, det regnet hver kveld, men skadene ble ikke saa store, selv om vi ventet aa lese om doedsfall i avisene hver morgen. Heldigvis er det slik i La Paz at det er de rikeste som bor lavest, og derfor blir ikke skadene saa store om et par villaer faar vann i kjelleren som de hadde bitt om de hadde vaert skur og smaa murhus som var blitt rammet.

Men uansett fredag i 11 tiden satt jeg paa en vask med undertoey, og den er ikke ren enda, for det var da vi oppdaget at vannet var borte.

Foerste dagen gikk det greit. Det var selvfoelgelig ganske irriterende at vi ikke fikk spylt ned i do, samt at vi stadig skrudde paa kranene i haap om at det skulle vaere vann. Dessuten saa foelte vi oss ganske ekle etter aa ha vaert paa barnehjemmet og jobbet. En blir nemlig litt tist paa, samt at ungene, som i hvert fall ikke er rene, har en tendens til aa toerke hendene sine i haaret mitt. Men i hvertfall vi foelte oss skitne og benyttet annledningen til aa unne oss en tur paa spa, kostet oss ikke mer en 60 kroner saa det var ganske behagelig. Boblebad, steamrom, svoemmebasseng og badstu.

Da vi kom ut igjen etter droye 2 timer, regnet det igjen. Jeg hadde selvfoelgelig glemt regnjakken saa bloet det ble jeg. Verre var det at vi ikke fikk tak i taxi. Det viste seg aa vaere mer eller mindre umulig. Det tordnet og lynet ca 10 ganger i minuttet, det var egentlig ganske fasinerende, og alle skulle hjem. Jeg tror vi sto over en halv time foer vi ga opp aa faa taxi, og bestemte oss for aa gaa opp til hovedgaten.

Der var det like vanskelig aa komme seg hjem. Taxier, trufier og minibusser var fulle, derfor saa bestemte vi oss for aa ta vanlig buss. Den er kjendt for aa vaere treg og stappfull til vanlig, men den var aldeles overfull naar vi gikk inn i den. Men vi var i hvert fall paa vei hjem selv om enkelte av passasjerene paa bussen sto farlig naer doeraapningen. Bussen kjoerte forresten i underkant av 30 km/t hele veien, i tillegg til at den sto 5 min i koe paa hvert eneste kvartal, fordi det var saa mange biler paa veien, og lyskryssene var skrudd av for dagen.

Ja, de skrur av lyskryssene her om natten. De er nemlig ikke automatiske, men det er et menneske som staar og styrer det om dagen. Trykker groent og roed eller gult. Ganske imponerende denne syselsettingen her.

Men uansett saa faar jeg oppsummere med at vannmangelen skyldes at roersystemet til halve byen er oedelagt og at vi naa gaar og barer vann fra et oppkomme like rundt hjoernet. Menvi klarer oss fint med aa gaa ut og spise for aa bruke doene paa resturangene i sentrum av La Paz som har vann. Men jeg maa innroemme at jeg driver aa poensker paa en tur til Chiles solfyldte strender om denne vannkrisen fortsetter. Det er ikke saa fristende, eller hygienisk og jobbe paa barnehjemmet naar vi ikke har muligheten til aa faa vasket oss ordentlig. Derfor hadde to uker paa strande i Chile vaert veldig behagelig. Saa jeg haaper nesten at Casaen blir stengt.

Oppgraving av groefter, legg merke til at den ene har dekket til ansiktet sitt for aa ikke bli gjenkjendt. Det er veldig vanlig her blandt skopussere og andre lavloende arbeidere.