Kosehelg

Trass i vannmangelen har denne helgen vaert utrolig kjekk. Jeg har vaert helt frisk denne helgen, og det har vaert mye som har skjedd.

Fredagskveld etter aa ha vaert paa spa var vi samlet alle volentoerne og studentene som bor paa huset. Vi spiste boller og skravlet, og det var utrolig koselig aa sitte inne med stearinlys og kakao naar vi hoerte regnet som trommet paa taket. Det var virkelig telt foelelse.

Alasitas.

Men det var loerdag som var den dagen det skjedde mest. Vi begynte dagen med et kurs om Alasitas. En festival som er hvert aar i La Paz fra den 24-26 januar. Alasitas, betyr ”kjoep meg” paa quetchua, et av indianerspraakene, og det er nettopp det med aa kjoepe som festivalen handler om. Derfor saa er det ikke rart at det er en viktig festival i en by hvor over halvparten av innbyggerne lever av salg.

Typisk for Alasitas er at det blir solgt en masse festlige miniatyr figurer, og dersom en kjoeper for eksepel en liten bil foer klokken 12 den 24 og faar dette velsignet av en prest eller heksedoktor saa kommer en til aa faa seg bil det aaret som kommer. En kan kjoepe alt i miniatyr. Men det er en del figurer som skiller seg ut.

Grisen som er et symbol paa fremgang, fordi den alltid spiser slik at nesa peker oppover og den ser mot himmelen og mot fremgang.

”Ececho”, som det er bilde av ovenfor, er en glad kremmer er vel det som beskriver denne skapningen mest. Han smiler fra oere til oere og baerer med seg alt hva et menneske kan oenske: lamaer, biler, kokekar,hus, penger, lykkeammuletter, og mye mer. Han er skjelen til Alasitas, og bringer lykke og velstand.

Hanen staar for glede over hver eneste dag, og for aa vokne til nye muligheter. Fordi det alltid er hanen som starter dagen med aa skrike av glede.

Hanen har ogsaa en annen betydning. Dersom du som jente kjoeper en hane saa kommer du til aa gifte deg i loepet av det neste aaret. Det samme skjer om en gutt kjoeper en hoene. Min spraak laerer har forresten bedt oss om aa kjoepe en hoey og fin hane til henne, hun er av dem som har lyst til aa gifte seg og faa flytte hjemme fra.

Jeg kjoepte meg en frosk fordi den skal bringe lykke, og i tillegg saa kunne jeg ikke dy meg naar jeg saa et miniatyrdiplom paa en fullfoert arkitektutdannelse. Jeg maatte kjoepe det ogsaa. Men jeg maa innroemme at det fineste paa markede var en genser og lue av av alpakkaull som jeg kjoepte. De var fryktelig billige, saa det kan vise seg aa vaere daarlig kvalitet, men det kjendtes ikke slik ut.

Silje kjoepte forresten en bunke med Euro, som det var limt lykkeammuletter til.

Café og uteliv.

Loerdag var ogsaa den dagen hvor Silje og meg endelig fant oss en skikkelig café. Jeg har virkelig savnet skikkelig kaffe her nede, og det var utrolig godt aa faa drikke det igjen. Vi satt bare aa skravlet og slappet av i et par timer, og vi fikk godt paa do to ganger, noe som virkelig er greit naar en ikke kan spyle ned hjemme. Etterpaa saa shoppet vi en del unoedvendig og noedvendige saker, og vi avsluttet liksaa greit byturen med middag. Det er utrolig billig aa spise ute her. Men det er ikke noe vi gjoer hver dag for det om. Litt spesielt denne helgen i og med at vi ikke har vann hjemme.

Da vi kom inn doeren saa sto halvparten av gjengen her foran speilet og var paa vei ut for aa spise. Jeg var ganske sliten etter aa ha vaert paa marked og i byen i 9 timer saa jeg valgte aa bli hjemme, mens Silje ble med ut. Det at jeg ble hjemme kom jeg ikke til aa angre paa. For 1.5 time etter skulle resten av gjengen ut paa Mongos. Et utorlig stilig vestlig utested, med god mat, bra musikk og ikke minst god stemning. Vi spiste der og satt og skravlet i en god stund, foer vi dro videre til et salsa sted og danset. Det var en morsom plass, men best var det naar det gikk et cubansk band paa scenen og spilte salsa.

Jeg koste meg i hvert fall masse i gaar kveld, og er veldig fornoeyd med at jeg snek meg inn i leiligheten at de som sover alt for lett i naborommet ikke voknet.


Fotballkamp.

I dag har jeg vaert paa min foerste fotballkamp. Boliviares vs. Nei, naa har jeg glemt det. Men stadion var i hvert fall stor, og kampen endte 3-3 saa det var mye som skjedde. Jeg satt ved siden av fotballentusiasten Silje. Noe som var veldig kjekt fordi jeg kunne spoerre aa saa mye jeg ville og faktisk faa svar, selv om jeg til tider forvekslet de to lagene litt og rett og slett virket veldig blond.

Men litt om stadionen. Den er stor. Det er masse politifolk der naar det er kamper. Ca 100 staar og og skjermer spillerne fra publikum naar de skal hjem, saa jeg tror ikke det er mulig aa faa et glimt av spillerne en gang. Vi gadd i hvert fall ikke aa proeve.

Bolivianske suppotere ligner ganske mye paa norske, sann passe forsiktig lidenskapelige naar de ser paa fotball, og de liker ikke aa se paa kamp i regnvaer. Stadionen saa egentlig veldig tom ut paa grunn av dette vaeret. Ikke kan det ha vaert kjekt for spillerne heller som sprang rundt i soela, men vi vi betalte 40 kr for aa faa sitteplasser under tak. Saa vi satt ganske behagelig i det som ville ha vaert VIP sonen paa en stadion i Norge.

Jeg koste meg i hvert fall masse, og tro det eller ei, saa har jeg tenkt aa komme meg paa flere fotballkamper mens jeg er her.

Vannmangel

Det er soendags kveld naar jeg skriver dette, og vi har snart vaert 3 doegn uten vann her i huset. Det har gaatt greit, men det som er verre er at det anntas aa ta mellom 10 dager og opptil 2 maaneder paa aa faa vannet tilbake.

Det hele startet med regnet denne uken. Tirsdag regnet det spesielt mye, og da det allerede hadde regnet kraftig hver ettermiddag i nesten en uke saa flommet elven over og oversvoemte stoere deler av gatene i bydelen litt nedenfor oss. Den kvelden doede det 4 mennesker daa bilen deres ble tatt av vannmassene. Vi bor litt ovenfor elven, saa vi merket ikke noe til flommen her oppe, men de av oss som var paa treningsstudioet 10 min lengre nede i dalen hadde problemer med aa komme seg hjem den kvelden. Taxiene kom ikke frem fordi gatene var fulle av vann.

Onsdag og torsdag gikk det greit, det regnet hver kveld, men skadene ble ikke saa store, selv om vi ventet aa lese om doedsfall i avisene hver morgen. Heldigvis er det slik i La Paz at det er de rikeste som bor lavest, og derfor blir ikke skadene saa store om et par villaer faar vann i kjelleren som de hadde bitt om de hadde vaert skur og smaa murhus som var blitt rammet.

Men uansett fredag i 11 tiden satt jeg paa en vask med undertoey, og den er ikke ren enda, for det var da vi oppdaget at vannet var borte.

Foerste dagen gikk det greit. Det var selvfoelgelig ganske irriterende at vi ikke fikk spylt ned i do, samt at vi stadig skrudde paa kranene i haap om at det skulle vaere vann. Dessuten saa foelte vi oss ganske ekle etter aa ha vaert paa barnehjemmet og jobbet. En blir nemlig litt tist paa, samt at ungene, som i hvert fall ikke er rene, har en tendens til aa toerke hendene sine i haaret mitt. Men i hvertfall vi foelte oss skitne og benyttet annledningen til aa unne oss en tur paa spa, kostet oss ikke mer en 60 kroner saa det var ganske behagelig. Boblebad, steamrom, svoemmebasseng og badstu.

Da vi kom ut igjen etter droye 2 timer, regnet det igjen. Jeg hadde selvfoelgelig glemt regnjakken saa bloet det ble jeg. Verre var det at vi ikke fikk tak i taxi. Det viste seg aa vaere mer eller mindre umulig. Det tordnet og lynet ca 10 ganger i minuttet, det var egentlig ganske fasinerende, og alle skulle hjem. Jeg tror vi sto over en halv time foer vi ga opp aa faa taxi, og bestemte oss for aa gaa opp til hovedgaten.

Der var det like vanskelig aa komme seg hjem. Taxier, trufier og minibusser var fulle, derfor saa bestemte vi oss for aa ta vanlig buss. Den er kjendt for aa vaere treg og stappfull til vanlig, men den var aldeles overfull naar vi gikk inn i den. Men vi var i hvert fall paa vei hjem selv om enkelte av passasjerene paa bussen sto farlig naer doeraapningen. Bussen kjoerte forresten i underkant av 30 km/t hele veien, i tillegg til at den sto 5 min i koe paa hvert eneste kvartal, fordi det var saa mange biler paa veien, og lyskryssene var skrudd av for dagen.

Ja, de skrur av lyskryssene her om natten. De er nemlig ikke automatiske, men det er et menneske som staar og styrer det om dagen. Trykker groent og roed eller gult. Ganske imponerende denne syselsettingen her.

Men uansett saa faar jeg oppsummere med at vannmangelen skyldes at roersystemet til halve byen er oedelagt og at vi naa gaar og barer vann fra et oppkomme like rundt hjoernet. Menvi klarer oss fint med aa gaa ut og spise for aa bruke doene paa resturangene i sentrum av La Paz som har vann. Men jeg maa innroemme at jeg driver aa poensker paa en tur til Chiles solfyldte strender om denne vannkrisen fortsetter. Det er ikke saa fristende, eller hygienisk og jobbe paa barnehjemmet naar vi ikke har muligheten til aa faa vasket oss ordentlig. Derfor hadde to uker paa strande i Chile vaert veldig behagelig. Saa jeg haaper nesten at Casaen blir stengt.

Oppgraving av groefter, legg merke til at den ene har dekket til ansiktet sitt for aa ikke bli gjenkjendt. Det er veldig vanlig her blandt skopussere og andre lavloende arbeidere.

Mercado de 16 de julio.

Vi var paa ett av de stoerste markedene i Latin-Amerika.i gaar. Paa det bildet som jeg har vist her saa er de bilene som staar i midten av gata til salgs, og markede er saa langt det er mulig aa se, samt i alle gatene i naerheten, det var helt sykt. Jeg tror vi gikk i en time langs klesbodene som solgte gammelt amerikansk brukttoey. Og da gikk vi ikke frem og tilbake, og vi fikk heller ikke gaatt forbi alle. Helt sykt stort.

Det kjekke var at det nesten ikke var turister der. Vi fikk se hvordan de fattige i El Alto handler. Paa et bord staar det en kvinne og roper: ”t-skjorter paa dette bordet, 5 kroner” og rundt haugen med kjaer staar det kvinner og jenter, som hurtig eksaminerer hvert eneste plagg. Det ser nesten ut som om de sloss om aa vaere den foerste til aa finne den fineste t-skjorten. Det var virkelig kaos.

Men den delen jeg likte best var selvfoelgelig hus delen av markedet. Her soglte de doerer. Plankebiter, baade store stabler og saa smaa at vi bare ville ha kastet dem paa fyllingen. Det var alt en trenger til inni huset, lamper, servise, bestikk og mye mer. Men det var litt fasinerende aa se, for foruten trevarene saa var det meste brukt. Ett virkelig miljoevenlig marked. En hadde trengt flere slike med tanke paa hvor mye som blir kastet hjemme i Norge.

En liten kurriositet jeg kom til aa tenke paa. Jeg bor paa 3300 moh og det er faktisk traer her. Sikkert plantet, men de er store og ser ut til aa trives bra. Tregrensa er mye hoeyere her enn hjemme i hvert fall.

Her er enda ett bilde fra makedet. Er det noen som trenger en bildel?

Frokost!

Jeg er blitt et skikkelig A meneske her nede, dvs jeg staar opp klokken 8 dvs ca 01.00 norsk tid. Saa det er egentlig ikke saa galt. :-) Men jeg staar fremdeles opp foer alle andre, og det gjoer at jeg faar spist forkost alene i fred og ro. Ganske deilig egentlig. Jeg tusler inn paa badet, kler paa meg og troer i joggeskoene. Sa labber jeg ned trappene og ut paa gata. Bort til nabohuset med en liten ”tienda”, butikk, og kjoeper ferske rundstykker. De er ufattelig gode, og smaker som om de virkelig har hevet lenge.

Det er koselig aa tusle ned i butikken og starte dagen med aa snakke litt spansk. Som oftes saa gaar jeg til den naermeste butikken, men i gaar maatte jeg ha noe ris saa jeg gikk til et supermarked. Det ligger vel ca en km fra huset, og jeg labbet av gaarde i god fart. Det gikk nemlig bare nedover! Det var verre da jeg skulle gaa tilbake. Oppover. Jeg hadde laert av gammel skade og hadde bare handlet 3 kg med mat, saann at jeg skulle slippe aa baere paa saa mye, men tror du ikke at jeg var helt utslitt alikevel?

Jeg trasket opp i sniletempo, satte en for foran den andre, og det gikk virkelig tregt fremover. Men pusten og hjertet de gikk som om jeg sprang rundt Mosvannet med litt stoerre fart enn hva som er behagelig. Ja, ja jeg fikk i hvert fall trent litt kondisjon. Svett ble jeg ogsaa.

Jeg maa ha sett troett ut der jeg gikk oppover bakken, for en gammel mann spurte om jeg var sliten. Jeg inroemmet det og han spurte videre hvor jeg var fra og hvor jeg bodde. Jeg svarte igjen, og han avrundet samtalen med aa forklare at dersom jeg trengte en elektriker saa maatte jeg bare komme aa ringe paa porten hans. Koselig, og saa er det kjekt aa faa brukt spansken, selv om jeg foeler meg fryktelig dom fordi jeg misforstaar hele tiden.

Men tilbake til frokosten. Teen er kokate dersom du lurte, men det smaker egentlig mest gress. Og nei, det er ingen sterke stoffer i teen, men den skal ettersigende hjelpe mot baade hoeydesyke og mageproblemer. Haaper virkelig den hjelper mot det siste.

La Paz er forresten en by til aa bli syk i. I tillegg til en helt anderledes bakteriekultur enn hjemme har en mye salmonella og triktin her. Men det verste er at kroppen bruker alle kreftene paa aa ta opp ogsygen, saa imunforsvaret blir virkelig nedprioritert. Akkuratt naa har 2-4 jenter hoeydesyke, kvalm og slakk, 1-2 er dehydrert og laa i senga i hele gaar. Flere har lett diare, deriblant meg. Ikke noe goey, men jeg tror det skyldes kinamaten jeg spiste i gaar, som alle andre ser ut til aa ha taalt. I tillegg saa blir en lett sliten her. Jeg var 4 timer paa markede i El Alto, 4000 moh, i gaar og da jeg kom gjem maatte jeg bare gaa aa legge meg. Jeg var helt kaputt. Men mer om markede senere. Naa tror jeg det er ledig paa badet saann at jeg kan faa pusset tennene mine. 6 jenter paa ett bad kan vaere litt stress.

Regn

Regn regn regn regn

oesende regn poesende regn

regn regn regn regn

deilig og vaatt

deilig og raat.

Eller kanskje ikkje. Ja, jeg vet at det er regntid og at jeg ikkje burde klage, men det er kjedelig aa sitte inne. Var en tur i Sagarnaca i dag, La Paz store truistgate. Mye morsomt aa se, speielt heksebodene med lama fostre og ymse annet. Jada, det er lov til aa vaere litt makaber.

I dag er det loerdag, saa jeg har ikke timer eller noe. Men jeg hadde min foerste spansk time i gaar, det var kjekt, men utrolig slitsomt. Jeg satt og ble hoert i regelrette verb i 2 timer. Bare for aa pugge dem skikkelig. Det er lenge siden jeg var saa mentalt sliten. Men, men gleder meg til mandag. Ny spansk time og saa blir det foerste dagen paa barnehjemmet. Det maa jo bli goey.

Jente kollektivet.

Vi bor 16 jenter på Casa Allianse, i tillegg så er det 3 hushjelper, 3 språklærere og ei aministrator som er innom, alle kvinner. Med andre ord så har jeg flyttet inn i ett samfunn kun bestående av kvinner. Dette er jeg litt fasinert av, selv om det kanskje kan virke litt teit. Hele verden består liksom bare av jenter nå, taxi sjåfører og kelnere teller ikke i og med at jeg har problere med å kommunisere med dem.

Men uansett så trives jeg veldig godt her. Senga er fantastisk å sove i, folkene veldig koselige, og jeg har aldri smakt bedre tomat og mango enn den jeg kjøpe her. Jeg bor forresten på et firekvinnes rom, sammen med Ida, Ida og Hanne. To av dem kommer i dag, så jeg gleder meg til å treffe dem.
Badet deler jeg med to til, så det kan bli interesant etter vert å se hvordan et går.

Jeg er heldigvis ferdig med høydesyken nå, har vært litt svimmel og hatt vondt i hodet de siste dagene. Det har ført til at alt har gått litt tregt. Første dagen jeg var her, den 15, brukte vi 5 timer på å registere oss på barnehjemmet hvor vi skal jobbe, spise lunsj og handle inn mat. Spesielt det siste gikk ufattelig tregt.

Mat er forresten utrolig billig her. Vi endte opp med å lage oss en salat, som vi betalte 30 bol for, ja og så kom valnøttene i tillegg som kostet 30 bol de også. 1 bol er forresten tilsvarende 1 kr, litt i underkant egentlig. I hvert fall så tror jeg ikke mat kommer til å være den støreste utgiften her nede.

En annen morsomhet her nede er minibussene. De koster 1 bol å ta, er fryktelig trange, og de har hver sin innkaster som henger ut vinduet for å få folk til å kjøre med akkurat hans minibuss. Et nydelig spetakkel, men jeg lurer hvirkelig på om folk klare å forstå hva han sier. Jeg forstår i hvert fall ingenting. Minibussene blir for det meste brukt av middelklassen, som det bor mange av rundt oss her i Obajes, bydelen vi bor i. Jeg har nesten bare vært i de rike delene av La Paz ti l nå. Jeg får nok et litt annet inntrykk når jeg får sett de fattigere delene av byen. For ikke å snakke om El Alto.

Jeg gleder meg.

I'm feeling VIP, 15 januar

Jeg går av flyet i Lima, litt usikke på hvor jeg skal. Jeg følger skiltene så godt jeg kan, men må gå en annen vei enn alle andre. Aldri en god følelse. Rett før jeg begynner å blir usikker, dukker det opp en smilende peruansk dame. Hun ønsker meg velkommen, spør meg hvor jeg skal, og viser meg den rette trappen. Vel oppe står jeg ved sercurety, ingen andre der. De som jobbet der var utrolig koselige, og fortalte meg at kontoret til TACA, ville åpne om en time, og at jeg da måtte huske og skjekke inn. Helt fantastisk service, det må bare oppleves!

Terminal 6 i Lima, utenriksterminalen, er på størrelse med Sola flyplass, men de har en ting her som vi ikke har hjemme. Billig masasje! Lurer på om jeg skal innom der. :-) Det eneste som mangler er pc tilgang. Og det er derfor jeg fører inn dette noe sendere. Jeg kan derfor si at masasjen var utrolig herlig etter å ha sitter 13 timer i en stol.

Men selv om flyturen var lang har den vært veldig bra. Behagelig sete på flyet. Jeg ble spart for å sitte bak med barnefamiliene, satt faktisk forand midten på alle flyturene. Det har jeg sansyligvis betalt for, men så lenge jeg ikke vet hvor mye, så er det bare digg!

Jeg trengte virkelig å bare slappe av i dag, etter alt jeg fant på i helgen. Og hva er da bedre enn å sitte i et faktisk behagelig flysete, med en egen tv-skjem, hvor jeg så Shrek 3 og flere episoder fra Grace Anatomi. Og når mat og drikke bare blir satt foran meg, og jeg ikke trenger å tenke på hva jeg vil spise en gang, kan en trygt si at jeg koste meg masse på turen. Eneste plage var en full svenske som satt bak meg. At ikke voksne mennesker kan oppføre seg. Charles Tjessem satt forresten tvers over midtgangen for meg, og han var like irritert på denne svenske som meg.

Sånn ellers går det bare bra. (Dette er skevet etter 24 timers reise.) Jeg er ikke trøtt en gang. Men jeg ser virkelig slik ut. Har vel ikke hatt helt godt av all denne ragnlingen. Men jeg er i overraskende godt humør.

Kjempe glad i dokk alle.

Stor klem